Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

  • Bilder vises ikke
  • Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
  • Innhold som ikke vises riktig
  • Utdatert eller feilaktig informasjon
  • Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
  • Feil eller uventet oppførsel
  • Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Engsyre
Engsyre

Engsyre - Rumex acetosa (var Rumex Schavel)

Navn Engsyre
Samisk navn Skirejuopmu, ájajuopmu, Guolbbajuopmu, Juopmu
Latinsk navn Rumex acetosa (var Rumex Schavel)
Familie Slireknefamilien (Syrefamilien)
Herdighetssone
Frøbehandling ID
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Inneholder oksalsyre som er greit i små mengder, mye syre fjernes ved koking. I for store mengder kan den binde kroppens kalsium
Bladfellende/Eviggrønn Eviggrønn staude
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap x
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Staude fra Øst-Europa som blir opptil 40 cm høy og 30 cm vid. Selvsår. Spiselige blader med sitronaktig smak som kan spises rå og som gjør seg godt i supper. Som med alle planter i slireknefamilien: spis med moderasjon. Vokser i de fleste jordsmonn og er svært hardfør.

Urtekildens Planteleksikon om Engsyre

Formering av engsyre

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø : Spirer etter ca. 20 dager. Frø kan lagres i 4 år i kjøleskap.

Deling : Tuedeles eller deling av enkeltskudd med skarp kniv. Fungerer store deler av året, men planten etablerer seg raskets ved deling på våren.

Skadeinsekter og sykdommer på engsyre

Grønn metallsvermer , Gullmåler , Ildgullvinge , Oransjegullvinge , Purpurgullvinge , Purpurmåler : Larvene lever som plantespisere særlig på engsyre.

Rød eplebladlus - Dysaphis plantaginea : Rød eplebladlus er ikke så vanlig som grønn eplebladlus, men skaden hver enkelt lus gjør er større. Avhengig av eplesort, så dannes det på bladene røde deformasjoner. Angrep på eplekarten er normalt, som fører til deformerte epler, og enkelte år ødelegges hele fruktavlingen. Utskiller som andre bladlus honningdugg som kan hemme fotosyntesen. Rød eplebladlus overvintrer som egg i barksprekker og ved knoppbaser på epletrærne. Har kun eple som primærvert og hovedsakelig smalkjempe og engsyre som sekundærverter.

Biologisk mangfold er viktig for bekjempelse, siden rød eplebladlus har mange naturlige fiender . Kraftig infiserte greiner kan beskjæres. Sekundærvertsplantene kan fjernes, noe som medfører at de forsvinner. Mot slutten av juli flyr de til sekundærplantene og fortsetter sine liv her og flyr ikke tilbake til epletrærne før på senhøsten for å legge egg. Er det ikke sekundærplanter i nærheten av epletrærne så vil de heller ikke komme tilbake for å legge egg der.

Syreveps - Ametastegia glabrata : Utbredt på Sør-, Øst- og Vestlandet. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple . Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet.

Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole (Rumex longifolius), engsyre , parkslirekne , kjempeslirekne og hønsegress (Persicaria maculosa). Godt ugressrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.